Snart i mål.

Lenge siden sist, kan man kanskje si, siden jeg ikke har skrevet noe dette året. Et år som stort sett føles å ha vært preget av å være gravid. Det har det jo for så vidt også, men nå er mållinja innen rekkevidde, og i teorien kan det jo skje noe når som helst nå.

Slenger med et magebilde fra forrige uke, da kalenderen viste uke 38 både på "ordentlig" og for mageboeren sin del. 

Som de to foregående gangene vet vi ikke om det er gutt eller jente som venter der inne. Vi tar med den spenninga helt inn på fødestua, til den lille er klar til å møte oss og resten av verden.

Graviditeten har jo egentlig gått greit, bortsett fra en hard start. Men samtidig kom magen veldig raskt denne gangen, så det føles som om det har vart utrolig lenge. Første gang kunne jeg nok skjult graviditeten frem til 6 mnd hvis jeg hadde gått inn for det, mens denne gangen kom den så fort at vi nesten var forberedt på at ultralyden kom til å vise to stykker der inne.

Men nå er vi som sagt nesten i mål. Mammaen skal prøve å ta det sånn høvelig med ro de siste dagene. Selv om jeg noen ganger anser meg utilregnelig i gjerningsøyeblikket, og nok skaper hodebry for den stakkars Pappaen, som plukker meg opp hver gang jeg kaster meg over masse greier mens energinivået er såpass på bunn som det er.  (Beklager igjen, kjære, men jeg velger å støtte meg på utilregneligkortet). 

Og med den lille oppdateringen ønsker jeg alle en nydelig høst videre.