…Tornerose ja, det samme kan ikke ha blitt sagt om lillebror her i huset. I mange måneder tullet han fælt med sovingen på natten, men de siste ukene har det heldigvis vært mye bedre, selv om det er få netter som foregår i fullstendig stillhet. Og selv om det var veldig hyggelig da det begynte å rette på seg, så er de første nettene livsfarlig for slitne mammaer. Mens det står på så går man inn i en slags mammamodus, der du kjenner at du er sliten, men du fungerer likevel, og går omtrent på autopilot. MEN…når du plutselig får sove en hel natt - BANG! Det er da du virkelig går på en smell. Og du kjenner i hele kroppen hvor sliten du er. Da er det faktisk bare ren og skjær vilje at du kommer deg opp av senga. Heldigvis går det over ;)
Storesøster i huset er kommet til "hvorfor det"stadiet. Så nesten uansett hva man driver med, så kommer det lurende et "hvorfor det?" Vi svarer selvfølgelig så godt vi kan, men noen ganger når man allerede har svart på hvorfor det, så følger det opp enda et spørsmål. Da er det ikke alltid like enkelt.
Så over til noe helt annet. Da lillebror ble døpt i slutten av januar hadde vi ballonger til pynt i taket. Disse ballongene ble tatt hjem og hengt opp til de skulle "gå av med døden". Det tok sin tid! Og vi fant til slutt ut at vi skulle se hvor lenge de holdt seg. Her er et siste minne om den siste gjennlevende ballongen, som ble 7 mnd gammel. Imponerende!
